The Marakkels of Urin Therapi!

Sieg Käse!

De joviale jålebukkene hadde forlatt Ranikhet og dens barnåler. De stablet seg trangt, uten intimitet i togkupéen, slik et ofte er i India. I Delhi hadde Karl gått til anskaffelse av en bok som på mange måter kan plasseres på toppen av den medisinvitenskapelige kransekaken. Boken ble Skrevet av Dr. C.P. Mithal, M.B.B.S., M.D. Her er en liten oppsummering av vitnesbyrdet til John W. Armstrong fra boken Miracles of Urine Therapy:

Armstrong led av tuberkulose og diabetes, og ingen leger var i stand til å helbrede ham. Men en dag kom han på noe lurt:

[« Armstrong fasted on urine and tap water for forty five days. […] During this period he anointed his body with urin. He found this procedure extremely useful. The aspiration for anointing his body with urine was obtained from this line of the Bible: «Drink water out of thine own cistern. When thou fastest, anoint thy head and wash your face. » […] After 49 days, Armstrong broke his fast with raw meat. […] He was full of life and vigour. He appeared eleven years younger to his real age. His skin became soft and shining. » ]

Elleve år!? Dæm! Til Jennike sin store fortvilelse ble Holly så henrykt over den uortodokse helbredelseskunst, at hun umiddelbart begynte å lese det gode budskap høyt for hele kupéen. Karl klappet begeistret i hendene og tørket en liten gledeståre fra øyekroken.

De to gruppene utviklet etterhvert et ensidig parasittforhold. De veslevoksne karene hadde fått litt erfaring innabords, og dette utnyttet dyrene fra Afrika. Da de ankom hovedstaden, loset karene dem fra A til Å og kom med mye matnyttig informasjon om tingenes tilstand. Gruppen gjenbetalte dem med en wild ride til Agra, og det sagnomsuste Bæsj Mahal (Vi har for øvrig ingenting imot bæsj). Der var det helt OK, og det beste av alt var at det tilsynelatende var avbildet en kjent person på den ene stenen.

Ca litt over til venstre for midten.

Klarer du å gjette hvem det er??

Skriv ditt svar i kommentarfeltet! Det vil bli trukket en vinner i neste innlegg, som vil motta en stilig premie. Fasit får du i neste innlegg, så heng med da vel!

På tide å bytte ut det smilet snart, Karl.

På vei ut ifra Mahalen er en liten gjeng (innpåslitne (trenger egentlig ikke nevnes)) selgere som prøvde å prakke på dem allslags rabe. Takk, sa Shelly og tok med seg boken den nå så svært paffe selgeren hadde trykket opp i fleisen hennes. Han fikk ingenting. L0L2k. Kara fra Sahara og gruppa fra Calcutta hoppet så inn i The Party Van, og ravet tilbake til det nye Delhi.

Sjerp deg!

Ellers fikk Karl en massasje av Natan, og det føltes riktig.

Hva har Karl og Lasse lært?

-Vinstring reisebyrå er awsm. Helt sant asså, er dere i New Delhi så stikk innom. Hanuman street om vi ikke tar helt feil, ikke langt fra YMCA

- The application of urine can be divided into five subheads:

1) Anointing the body with urine

2) Drinking urine

3) Fasting on urine and water

4) Using wet pack of urine

5) Using other of nature cure with urine procedure

- Urine stored for some time is considered better than fresh urine. In “Shivambhu Kalpa” 36 hours old urine has been recommended where Armstrong has advised to use 5 to 7 days old urine.

- Urine is one remedy for all diseases. Yes and No!

- Washing eyes with urine thrice daily makes the bright and healthy eye-sight improves and in many cases use of spectacles becomes unnecessary.

- If your urine does not appear to be clean it’s possible to use urine from any other healthy individual.

The PartEY Wan!

*skulle noen være interessert i å vite mer om «The Miracles of Urine Therapy» kan du kontakte din lokale bokhandler, eller Karl.

Ekteskap av kjærleik

Som to duggfriske morgenbrød, hevet de to unge stutene seg fra den klamme soveposen. De overengasjerte amerikanerne foreviget naturligvis det magiske øyeblikket med et oppstilt gruppebilde. Ferdige med fotograferingen, satte gruppa seg på huk og spiste morgengrøt. De tok så turen opp til høyretoppen, hvor fjellene ble lange og skodda satte inn,

Så sier vesle musefar til fotturflokken sin.

Hvis alle slår retrett nå,

og kommer seg helt hjem.

Skal hele flokken snart få spise pinnebrød igjen!

Pinnebrød

Den taktiske retretten reddet både pølse og skinn i å bli vasstrukket av nedbørsmengdene. UanZ.. dette har blitt omtalt ved en tidligere anledning kom Lasse på, derfor er det plutselig strålende sol og Karl solbader den ømme kroppen sin. Da han hadde fått noen strenge restriksjoner på blottleggelse av slappe nippler grunnet bluferdige kvinner, dekket han møysommelig til fjeset. Ingen kjenta ham igjen, utenom som alteregoet 'The Inappropriate Ninja'.

Ingen mennesker ser 'The Inappropriate Ninja', de merker bare at deres sinn er besudlet med store slappe nippler.

Det korte stuntet påførte Karl sarte hud 1. grads forbrenning og han ble aldri den samme ninja.

På veien ned traff de vidvandrede menn et magisk tre. Det magiske Kumanitreet stilte dem så en mystisk gåte:

«Hvorfor utelates så mange aspekter i historiske beretninger?»

«Fordi seierherrene dikterer historien», svarer de i kor. «Det medfører enorme kvantum riktighet», bekrefter det magiske treet. «Dere får ett ønske oppfylt». Og før Karl har i det hele tatt har tenkt på Findus Fiskepinner (TM), hulker Lasse: «Jeg vil ha integriteten min tilbake». «La det skje», hvisker treet og rister på bladene. Med ett opphører 2684 ord å eksistere.

På vei ned dalen falt Lasse, med hånden på hjerte, for første gang for noei det hele tatt, nemlig noen sleipe slimete steiner. Han reiste seg opp sammen med integriteten sin og fortsatte videre med hodet hevet høyt og en lærdom rikere. Karl derimot stemte i en munter sang for den som vil høre på. Og mens dalen fylles av melodier om tapt uskyld, går turen mot en definitiv avslutning.

Tilbake i Ranikhet er det nå fullt av festglade Indere som feiret interreligiøs kjærlighet. Men før den tid fikk predatorene endelig smake kjød på tann igjen. Det hadde nå gått flere uker siden sist de smakte umami på tungen. Det kunne vært en fantastisk opplevelse, hadde det ikke vært for den generelle kvaliteten på indiske råvarer.

For å fortsette der vi slapp (en fis) (ehm LOLCATS), kom reisefølget over noe så sjeldent som et kjærlighetsbryllup der en sikh og en hindu ble forent i hellig sammensveisning. Bruden så faktisk lykkelig ut, og hadde en ring i nesen (oink, oink). [d e oksen, ikkje grisen altså, Lasse] Som i alle indisk bryllup var det vill gjestfrihet og dans til tuppen på morgenkvisten. Selv om turistene ikke hadde med seg gave til brudeparet, som visstnok var anvendt skikk, fikk de mette sin sult på markens grøde (Uten på noen måte å anerkjenne Nasjonalsosialismen). De segnet omsider om etter unevnelige utskeielser.

Dingaringaringaringa Dingaringaringaringa

Hva har Karl og Lasse lært?

- Det finnes kjærlighetsbryllup i India.

- Høyt over havet blir man solbrent fort.

- Både grisen og oksen har ring i nesen.

- Kjærleiken eier ingen grenser.

- Selv en fornuftsperson kan oppføre seg som en jente.

It's a bird...It's a snail...It's.. noooo

" What has been seen cannot be unseen."

Flied Lies - The cover up

Med en nystrøket trailermustach, og et notorisk stusslig helskjegg møtte kjekkasene opp på innendørs piknik hos mr. K som endelig var blitt 33 vintre ung. Samværet var fullt til randen med patetiske leker og overfladiske samtaler. Lasse fant til slutt hygge i en dialog som omhandlet kinesiske skrifttegn. På bordet stod en kulinarisk sammensetning av salte lakrissild, soggelfremmanende MoMo's og fyrstekake.

Mustache - The Ladies like it

Lasse med sine kroniske husmortendenser vasket så flittig skitne bukser og Karl sine bæsjetruser. Men hans nasjonalromantiske flid falt på stengrunn da Ranikhets luftfuktighet sørget for at klærne bare ble fuktet enda mer gjennom tørkeprosessen. Siden rabbagastene stort sett ikke gav en frick on a stick, var alle klærne deres urene og måtte vaskes før fjellturen. De måtte derfor starte morgendagens tur med en uhorvelig mengde bløtt undertøy utpå sekkene. Men før de var kommet så langt måtte de gjennom et søvnfritt kjøretokt på Uttarakhands underbudsjetterte infrastruktur.

The one arm browning, trailerburn eller trucktan - Kall det hva du vil, men Lasse strammer triceps.

De norske fjellgeitene hadde bestemt seg for å tilbringe litt kvalitetstid separert fra en annen, da de var drittlei hverandres selskap. Spesielt fra Lasses beger sildret det en gallesøt strøm over kanten, etter kontinuerlig verbal mishandling fra Karl. Gruppen gjorde holdt og Lasse innser at han ikke burde holdt venstrearmen ut vinduet hele turen. Solen har gitt ham sitt søte kyss, uten å ringe tilbake. Alt han nå sitter igjen med er tidenes truck-tan (burn) på den allerede gulbrune huden. Det Karl biter seg merke i er at noen har tatt seg bryet med å sende den 8. landeplagen til unnsetning. Og valget falt på ingen ringere enn hans yndlings insekt. Svermen som de ved første øyekast trodde var solblokkerende piler, viste seg å være diabolske fluer.

Lord of the Flies

Neste dag og karl var fremme,
Lasse bak.
Karl var anning
Lasse svak,
men følte seg fysisk opplagt. Med sin intensjonsfrie sympati valgte han å styrke motivasjonen hos de tregere i følget. Dagen og følget gikk og baktroppen ble overasket av ferdig oppslåtte telt og te da de var vel fremme på den siste Base Camp'en. Her skulle de slå seg til ro de neste dagene. Karl prøvde å få seg noen skarve minutter hvile, men utildekket hud ble offer for fluenes lettappende tortur. Separasjonen hadde blitt for mye for de stolte hanene, og i tomannsteltet den nattens magiske time sprakk fasaden og de utvekslet mange ømme og sårbare ord i en fortrolig samtale. Vennskapet ble på denne måten på ny konsolidert i en vakker pakt. Vennene falt så inn i en dyp søvn, hvis drømmer var beroligende, men kunne dog ikke erindres.

The hills are alive with the sound of music

I morgendagens tidlige skumring ble de drømmende ømt ristet tilbake til sansenes verden. En verden tatt rett fra en drøm. Beskuelsen av solens første slikk på de himmelbefølende topper fikk apetrærne til å fylle morgenluften med sang. Men da dagen beveget seg mot de høyere timer, begynte et regntungt mørke å legge seg over landet. Dagens topptur ble dermed fort en nedtur, da gruppen gjorde retrett for å unngå den fuktige vreden ovenfra. Og straks etter de hadde søkt ly, åpnet paradis' porter og torden rullet gjennom Himalayas daler. Men, mens regnet la en demper på gruppens moral, gjorde kveldens overraskelse at begeistringen fór i taket! Deilig kyllingsuppe og selvstekt pinnebrød viste seg å være en dødelig kombinasjon. Å suge suppe gjennom pinnebrød som et sugerør (populært kalt sugebrød) var et av høydepunktene. Selv om regnet trommet på teltduken var var de to langtveisfarende glade da de ivertfall hadde mat denne turen.

Hva har Karl og Lasse lært?

• Du leter ikke, du finner
• Du kan ikke hindre sorgens fugler å fly over hodet ditt, men du kan hindre dem i å bygge reir i ditt hår

En annen historie.

Det stadig mer forsinkede toget nådde Kathgodam nådde frem 5 timer senere enn det burde. Her var hanngrevlingene meldt på en eksotisk fjelltur i fjellet. Turen skulle de tilbringe sammen med det de trodde var en gruppe sør-afrikanere. Karl og Lasse, som vanligvis bare tenkte på seg selv, valgte å ikke informere noen om at de var slemt sene. De får plass, bare de to, i en OK fin taxi, da sjåføren ikke klarer å få med seg flere lettlurte turister. Han kjørte dem et lite stykke, før han stoppet og fortalte dem at de var for få til å kjøre de 3 timene til Ranikhet. Heldigvis stod hans venn der med en nesten fullastet Mahindra som skulle ride til Ranikhet for bare 50% mer enn den opprinnelige prisen. Rånene var godt uthvilte etter de ekstra timene søvn etter forsinkelsen, og var mer enn villige til å ta opp en frykløs og bitter kamp med lurendreierne. Sjåførene hadde lite å komma med ettersom de hadde en nesten full bil som skullle til Ranikhet uansett. Guttene var så henrykte over taxisjåføren og hans usedvanlig gode kjørestil at de valgte å forevige det med et storslått dikt:

Tidenes Beste Sjåfør

Du plukket med deg kara

på vei til Ranikhet.

At pumpebremsing funker

er noe alle vet

Du gasser inn mot svinger

og bremser nesten stopp.

Og kundene de jubler

når maten kommer opp.

Du lærte ved å gjøre

I taxi ble du kul.

Din skjønnhet ufeilbarlig

marg og bein på hjul.

Du kjempet deg mot toppen

og bakken den var lang.

Men giret skulle høyere

så dristig gang på gang

Du er den aller beste

som Napoleon sin hær,

og skole trenger ingen

når det ingen regler er.

Ranikhet, en militant landsby ved poten av Himalaya dekket av barnåler fra fordums furutrær og lukten av dem.

Nålen

Barnål barnål.

Du ligger der

så

ensom på

Marken. Selv med tusner av

samme slag ved

din side.

Hvem er du?

Hvor

kommer du fra?

Hvor skal du hen?

Jeg vil så gjerne vite.

Men din historie ligger skjult bak din

en gang fagergrønne kappe.

Barnål. BARNÅL!

SVAR MEG!

men lyset forblir slukket

mens jeg næres på mitt oppkast av hår

De møtte opp med de bekymrede turkameraten, som til deres store overraskelse ikke var helt det de hadde trodd det skulle være. Det var rødnakken Kenny, bartenderen Ben og høssleren Holly fra mektige USA, Skjevøyde Kihwa fra Sør-korea, ssuperssjarmerende Jenneke fra Nederland, tyske Nathan fra Tyskland og usømmelige Shelly fra Sør-Afrika. De visste det ikke enda, men noen kom til å komme relativt godt overens med hverandre.

インドから日本語のアップデイと！

Ｓｏｒｒｙ　ｐｅｅｐｓ，　ｄｅｔｔｅ　ｂｌｉｒ　ｐａａ　ｊａｐａｎｅｓｉｓｋ！

皆さん、お元気ですか？時々の下痢と頭痛以外に私たちは超元気です！

今インドの北の方のマナリにいます。昨日カシミールのレーからタクシーで着きました。そこでいろいろ面白い事をしました。山に登ったり、オートバイに乗ったりしていました。乗るのはとても楽しかったですよ！でも6000メートルの登山は一番苦しいです。レーは３５００メートルにある町ですから、きれいな雪まみれの山脈が見えます。山の上以外に雨が少ないので、その場所は砂漠です。でもその所の町は川から水が引かれていますので、オアシスみたいです。

インドとネパールは不思議で、大差の国です。貧困が多いですが、豊かもあります。全部は私が慣れた事と生活より違います。人々もちょっと変です。売っている人は忌々しいですけど、普通の人は親切で、丁重です。でも皆は例えば、自然について全然関係がありません。いつでも、どけでもごみを捨てるのは大丈夫です！それで町や山や川は汚れています。初めには全然好きじゃありませんでしたが、段々その事に慣れました。ここはいい旅行する所ですけど、住んでいるのは不可能です！

これからたくさん事が起こります。シク教徒の一番神聖な町のアムリトサルへ行きます。そして来週ノルウェーから友達が5人来ます。楽しみしています！1ヶ月後ノルウェーに戻ります。そして学校が始まる前に韓国へ旅行します。

短いアップデイとで、すみません！日本語を書くのは長い時間がかかるので（それでつまらなくてなりました）。。でも知りたい事があったら、下のコメントで聞いて下さい！すぐ返事しますよ！

カールとラッセは何を習いましたか？

• インドの文化は変で、違います。
• いつもたくさんお金を持っていること！作動のエーティーエムは珍しいので。

ラッセ

Excuse me, Sir?!

Hello, friend?!

De unge mennen hadde tørket av seg Ganges velsignelse, og var på vei mot Lucknow. De ville egentlig reise direkte til Delhi for å feire nasjonaldagen ved ambassaden, men togene var fullstappede med indere (som alltid). Lucknow var et koselig hull av en by. Her feiret nordmennene, 17 mai på den stusseligste måten ever. Sammen med en gruppe muslimske studenter nøt de noen slappe kjøttstykker kalt kebab i en kald og mørk kjeller. Som plaster på såret kjøpte guttene seg hver sin tøffe puma-singlet. Lasse dro den på og fremsto, om mulig, enda mer mandig enn tidligere. Karl derimot fikk fremhevet sine fyldige bryster, fromme hofter og smale midje, og fremsto, om mulig, enda mer feminin enn noen sinne.

"Sart hud trenger krem", brøler mandige Lasse.

Mens hingstene loffet gatelangs kommer Lasse med den alt for velkjente frasen: "Karl, jeg må drite". "Kan det vente?", svarte Karl oppgitt. "Nei!" "Kan du ikkje bare bæsje i trusa som du pleier?" "Slutt!" hulket Lasse og småløp inn i et smug.

Da karene stod på perrongen i Delhi var nasjonaldagsfeiringen over, naturlig nok ettersom datoen da hadde tikket over til 18. mai. De følte de gikk gjennom 50 taxisjåfører før de fant en rickshaw-mann som var villig til å akseptere deres bud. De kjørte lenge rundt på leting etter gjestehuset, men allikevel krevde ikke sjåføren ekstra betalt. Dette var mentalitet som rogalendingene visste å sette pris på, og forlot ham med saftig tips. Karl og Lasse sjekket inn på det shabby gjestehuset, før de fortsatte dagens mange gjøremål. De kjempet seg gjennom de tout-fylte gatene i Connaught place. Det er neppe en overdrivelse å si at de måtte riste av seg en selger eller tout for hver 15. meter. Etter en svipptur innom reisebyrået bar ferden mot den Kongelige Norske Ambassade, der de akkurat var ferdige med oppryddningen etter gårsdagens kalas. Her kunne Lasse plukke opp bankkortet sitt sendt av hans kjære mor, og endelig kunne han slutte å leve som en pengeparasitt på Karls blodfattige rygg.

Da karene hadde levd et liv separert fra stolt vestlig kultur i lengre tid, bestemte de seg for en finere middag på McDonalds. De lette febrilsk etter BigMac'er, men fant bare 1000 forskjellige kyllingburgere. Skamfulle over hva CrapDonalds var redusert til i India, fortærte de hver sin Maharaja-burger og fortsatte jakten på vestlige impulser. De fant frem til den dyreste kinoen i hele New Delhi, bestilte Fast-5 premium-billetter og satt som konge og dronning og lo hjertelig av hver en badass replikk som Dwayne Johnson fremførte med testosteronsiklende maskulinitet. Inderne derimot fant humoren beregnet på de minste ravende festlig, der de klappet og hoiet på hver en uforutsigbar vending filmen hadde å by på. Fortsatt sultne på velstlig kultur gikk vestlendingene til Subway, hvor dagens sub var vegetar. Likevel ble Karl nektet vegetarsub, og tvunget til å spise kjøtt av det kyniske subway-personalet, siden vegetaringrediensene var spist helt opp.

Eksotisk kryddermarked kan by på eksotisk Færdigpoppede firstprice POPCORN

Neste morgen våknet Karl alene, og ensomheten biter ham hardt i rompa. Han ser ut av vinduet der Lasse har funnet seg en ny kjekk Karl å tilbringe tid sammen med. Karl var en sveitsisk backpacker som spilte i trekkspillband. Han tok med seg Karl og Lasse til spennende markeder med rare lukter, blendende farger og friske sanseinnpust. Karl viste dem det eneste reneste peneste stedet i India, nemlig Metroen. Her var det heller ikke lov å ta bilder fikk Karl streng beskjed om fra en dustete gammel mann. Metroen var som en ryddig oase i en rotete ørken. Her kunne man se indere stille seg opp på rekke(!) og trekke behersket ombord vognene. Under vognene lå også togskinner som ikke var dekket av menneskelig ekskrement.

Verdens beste brusmaskin! Byr bla på smak av krydderbrus, fruktølbrus, rosebrus, butterscotch-brus, vaniljeisbrus og Colabrus.

Karl var virkelig i humør til å bruke penger. Han iverksatte en vill shoppingspree i undergrunnsbasaren, der han kjøpte klær av alle slag (spesielt skjorter), sko krydder røkelse og myrra. Lasse slo også til og prutet et par ekte fake Ray-Ban fra 950 til 100 rupi. Karl kjøpte nada. Kara ende kvelden med et hyggelig slag kort, før de hoppet på toget til Kathgodam i Uttarakhand, der de delte vogn med en nederlender som reiste til indonesia uten fly og en tyskertøz som skulle til ashram og gjøre seg fet, men det er en annen historie.

Karl og Lasse spiller kort.

Hva har Karl og Lasse lært?

- De har en overraskende mengde venner i Delhis gater.

- De vil selge deg ørerens.

- Ray-bans slipper ikke gjennom UV-stråler.

- Smale stropper er mandig.

- Det finnes et rent sted i India.

- 17.mai stikker dypt på en god og vond måte i oss nordmenn.

- Sart hud trenger krem.

- Krydderbrus smaker grus.

- Det går an å savne norsk 35kr-kebab.

- Fornøyd?

Takk for konstruktiv lovprisning, Helenemor.

Hellig skittendom

Be advised! This update contains images of explicit male nudity!

Nede på stasjonen tidlig en morgen går begge guttene så freidig av. Mannen på stasjonen tilbyr dem en drosje. Tuk tuk tuk tuk. Drosjen står. Ganpati guesthouse er i et elendig strøk, du må gå 4 km fra veisperringen. Det er grådig dyrt, bli heller med til Sør-Varanasi. "Hold kjeft og kjør oss til Ganpati!", Krasse-Lasse var ikke i humør til å høre på auto-rickshawsjåførens falske profetier. De to guttene hadde vokst til bestemte unge fremadstormede menn. Etter å ha avslått sjåførens forsøk på å få ekstra betalt for parkering der han slapp dem av, satte karene kurs for Ganpati Guesthouse og Mir Ghat. En veldig hjelpsom venn, uten baktanker, henger seg straks på de unge mennene der de vandrer som levende målskiver med sine høytravende sekker.

Tissestoppere.(Ingen vil vel tisse i fleisen på de hellige gudene.)

Selv med Lasses krasse ord og Karls sårende sarkasme vil ikke deres nye venn gi seg. Selv ikke en omvei i feil retning klarer å riste ham av. Til nå har han faktisk sendt ungfolene i rett retning ved hver eneste sving, og han sverger at han bare vil hjelpe sine nye venner, uten noe salg eller lureri. Først da de ankom gaten før gjestehuset fikk pipen en annen lyd. Gatpani Guesthouse er kjempedyrt og farlig, og den utrolige utsikten over Ganges er helt grusom. Prøv heller nabogjestehuset Alka. De unge mennene fnyser så høyt opp i sky som de makter og sjekker inn på Ganpati. Utsikten over elven var stønnende nydelig og klimaanlegget fungerte.

Den grusomme utsikten

Videre denne dag gjorde de unge mennene et journalskippertak på flere tusen ord, før Karl hele ettermiddagen søkte hvileløst omkring Varanasis gater på leting etter et Indisk simkort. (som viste seg å være norskeid av mektige Telenor). Neste morgen krøp de unge mennene tidlig ut av køya for å treffe Jeremy Oltmann, også kalt Jai blandt venner. Jai var noe så spesielt som en skipbrudden amerikaner i Varanasi hvor han drev en liten business og guidete turer. Jai viste de unge hingstene sider av byen de aldri hadde sett før. De så byens mange sunkne skatter som muskuløse muslimske brytere, skjulte moskeer og brennende lik, samtidig som de fikk spennende fortellinger om byens liv og historie. De forlot Jai noen rupi fattigere, men en opplevelse rikere!

Finn en feil

Show me your body!

Now turn around

Give the camera what it wants

aaah yeah, thats it.

Etter en dyp samtale om de tyske sprog med en trivelig tyskerinne som led av durchfall på Brown Bread Bakery, bestemte de to oksene seg for en båttur på vakre mor Ganga. Benares skulle visstnok være et uforglemmelig syn fra elven på kveldstid. Karene hyret seg en nedprutet båttur fra en halvsjebelig elveulk. Rett før de gikk fra kai, smetter en smidig inder ombord. Litt merkelig syntes de unge mennene, men han skulle sikkert bare hjelpe med fortøyningen eller noe. Uten videre ettertanke setter de kurs for kremerignsstedet. Med de livlige bålene i horisonten på babord baug knipser Karl et skjebnesvangert bilde. Av respekt for de sørgende avstår han fra å ta flere bilder etterhvert som de nærmer seg. Den smidige inderen ber båtmannen om å ro enda nærmere kremeringsstedet, før han så eksploderer i kalkulert raseri over at de unge karene tok bilde av de flammende likbålene. Han truer dem med å rope på de sørgende og knuse kameraet hvis de ikke donerer en dugelig sum til tempelet. Han kunne selvfølgelig overlevere pengene selv. Karene reagerte med spiss aggresjon, før de med sine glatte sølvtunger overbeviste inderen om gull og grønne enger. Da de skulle av båten for sammen å gå bort til tempelet, slo Karl seg vrang over å ikke ha fått hele båtturen sin. Det var minst 45 min igjen av den. Med dette krevde de to kverulantene at båtmannen gav dem en vill ferd videre på Ganges. Inderen med den store empatien for de sørgende ble igjen på ghaten med et løfte om deres gjenkomst. Båtturen brukte turistene på å klekke ut en snedig plan.

Bildet!

Vel tilbake på landjorden splittet de unge mennene opp. Lasse fòr av sted for å finne ”penger”, mens Karl ble igjen hos de arme små inderne. Triksteren ante fare på ferde, og innså at planene hans hadde grunnstødt. Da Lasse kom tilbake med hotellassistanse var lurendreieren rømt skuta. Tross en uforglemmelig elvetokt betalte de båtmannen for båtferden.

For første gang på turen var Karl oppe fra bikka før Lasse. Han skulle bivåne plaskende indere i soloppgang. Late Lasse ville bare purke å sove videre. Så inspirert var Karl av elveplaskingen at så snart Lasse var på beina spratt de bekymringsløst ned Mir ghat for å rense sine kropper. Lasse valgte av hygieniske grunner å ikke rense helE kroppen. Mens inspirerte Karl foretrakk en full neddykket dåp. Han har aldri følt seg så ren og utrolig skitten på samme tid.

Se så han kose seg.

Epler å pærer de vokser på trær, når de blir modne så faller de nær. Ein, to...

tri!

Hva har Karl og Lasse lært?

- Du kan vinne over lurendreiere.

- Det finnes død fisk og blinde ferskvannsdelfiner i Ganges!!

- Det eksisterer muskuløse indere. (men de er sikher eller muslimer)