tirsdag 12. juli 2011

Flied Lies - The cover up

Med en nystrøket trailermustach, og et notorisk stusslig helskjegg møtte kjekkasene opp på innendørs piknik hos mr. K som endelig var blitt 33 vintre ung. Samværet var fullt til randen med patetiske leker og overfladiske samtaler. Lasse fant til slutt hygge i en dialog som omhandlet kinesiske skrifttegn. På bordet stod en kulinarisk sammensetning av salte lakrissild, soggelfremmanende MoMo's og fyrstekake.

Mustache - The Ladies like it

Lasse med sine kroniske husmortendenser vasket så flittig skitne bukser og Karl sine bæsjetruser. Men hans nasjonalromantiske flid falt på stengrunn da Ranikhets luftfuktighet sørget for at klærne bare ble fuktet enda mer gjennom tørkeprosessen. Siden rabbagastene stort sett ikke gav en frick on a stick, var alle klærne deres urene og måtte vaskes før fjellturen. De måtte derfor starte morgendagens tur med en uhorvelig mengde bløtt undertøy utpå sekkene. Men før de var kommet så langt måtte de gjennom et søvnfritt kjøretokt på Uttarakhands underbudsjetterte infrastruktur.

The one arm browning, trailerburn eller trucktan - Kall det hva du vil, men Lasse strammer triceps.

De norske fjellgeitene hadde bestemt seg for å tilbringe litt kvalitetstid separert fra en annen, da de var drittlei hverandres selskap. Spesielt fra Lasses beger sildret det en gallesøt strøm over kanten, etter kontinuerlig verbal mishandling fra Karl. Gruppen gjorde holdt og Lasse innser at han ikke burde holdt venstrearmen ut vinduet hele turen. Solen har gitt ham sitt søte kyss, uten å ringe tilbake. Alt han nå sitter igjen med er tidenes truck-tan (burn) på den allerede gulbrune huden. Det Karl biter seg merke i er at noen har tatt seg bryet med å sende den 8. landeplagen til unnsetning. Og valget falt på ingen ringere enn hans yndlings insekt. Svermen som de ved første øyekast trodde var solblokkerende piler, viste seg å være diabolske fluer.

Lord of the Flies


Neste dag og karl var fremme,
Lasse bak.
Karl var anning
Lasse svak,
men følte seg fysisk opplagt. Med sin intensjonsfrie sympati valgte han å styrke motivasjonen hos de tregere i følget. Dagen og følget gikk og baktroppen ble overasket av ferdig oppslåtte telt og te da de var vel fremme på den siste Base Camp'en. Her skulle de slå seg til ro de neste dagene. Karl prøvde å få seg noen skarve minutter hvile, men utildekket hud ble offer for fluenes lettappende tortur. Separasjonen hadde blitt for mye for de stolte hanene, og i tomannsteltet den nattens magiske time sprakk fasaden og de utvekslet mange ømme og sårbare ord i en fortrolig samtale. Vennskapet ble på denne måten på ny konsolidert i en vakker pakt. Vennene falt så inn i en dyp søvn, hvis drømmer var beroligende, men kunne dog ikke erindres.

The hills are alive with the sound of music

I morgendagens tidlige skumring ble de drømmende ømt ristet tilbake til sansenes verden. En verden tatt rett fra en drøm. Beskuelsen av solens første slikk på de himmelbefølende topper fikk apetrærne til å fylle morgenluften med sang. Men da dagen beveget seg mot de høyere timer, begynte et regntungt mørke å legge seg over landet. Dagens topptur ble dermed fort en nedtur, da gruppen gjorde retrett for å unngå den fuktige vreden ovenfra. Og straks etter de hadde søkt ly, åpnet paradis' porter og torden rullet gjennom Himalayas daler. Men, mens regnet la en demper på gruppens moral, gjorde kveldens overraskelse at begeistringen fór i taket! Deilig kyllingsuppe og selvstekt pinnebrød viste seg å være en dødelig kombinasjon. Å suge suppe gjennom pinnebrød som et sugerør (populært kalt sugebrød) var et av høydepunktene. Selv om regnet trommet på teltduken var var de to langtveisfarende glade da de ivertfall hadde mat denne turen.

Hva har Karl og Lasse lært?
  • Du leter ikke, du finner
  • Du kan ikke hindre sorgens fugler å fly over hodet ditt, men du kan hindre dem i å bygge reir i ditt hår

1 kommentar:

  1. Utrolig bra! Denne reisejournalen slutter blir bare bedre og bedre med tiden:)

    SvarSlett