En inder i fåreklær

Håret er langt og været er varmt. Nordmennene trenger klippings. De stiller opp på nærmeste frisørbule for å fjerne pryden, og mannen nikker, smiler og sier at stoltheten kan fjernes for 100 rupier. (Altså den stolte og fyldige hårveksten) Håret skal være kort, skikkelig kort, men den nepalesiske kraftleverandøren gjør sitt for å hindre denne galskapen. Halvveis ut i seansen ryker strømmen og frisørene gjør det de kan for å jevne ut sitt halvferdige maskinklippingsverk med saksen. Frisørene fortsetter med en "full-body-massage" og hårvask, noe som hårreisende nok, men ikke overraskende, femdobler prisen. Guttene bare lo uten å betale det de krevde.

                    De rakk å skamklippe Lasse før strømmen gikk

Mens Karl og Lasse streifet gatelangs kom de i snakk med en hyggelig ung herre ved navn Raikesh fra India. Han prøvde overraskende nok ikke å selge dem noe, men ville derimot trene engelsken sin. Han var en ålrait fyr, og viste guttene deler av byen de aldri hadde sett før. Raikesh fikset oss innfødte priser og tolketjenester det de trengtes.

               Lykke er ikke en destinasjon, men en måte å reise på

Til slutt tok han ungfolene med seg til slummen, hvor han bodde med familien sin. De ble servert den nydeligste te, og guttene fikk inderlig(!) medynk med Raikesh (og hans tilbakestående søster). Hver for seg begynte de å tenke hvor mye penger de burde bidra med, men før tanken var tenkt ferdig kom spørsmålet: Would you mind giving me som money for a shoe shining box? It's only 21000 rps (!). Nordmennenes mistanker var innfridd. Han var en proff tigger. De reiste hjem den dagen med litt mindre tro på det oppriktige i mennesket, etter å ha gitt ham en liten slant hver for guidingen.

                                               En inder i fåreklær

Hva har Karl og Lasse lært?

- Alle vil ha penger alltid
- Alt koster ekstra