Excuse me, Sir?!

Hello, friend?!

De unge mennen hadde tørket av seg Ganges velsignelse, og var på vei mot Lucknow. De ville egentlig reise direkte til Delhi for å feire nasjonaldagen ved ambassaden, men togene var fullstappede med indere (som alltid). Lucknow var et koselig hull av en by. Her feiret nordmennene, 17 mai på den stusseligste måten ever. Sammen med en gruppe muslimske studenter nøt de noen slappe kjøttstykker kalt kebab i en kald og mørk kjeller. Som plaster på såret kjøpte guttene seg hver sin tøffe puma-singlet. Lasse dro den på og fremsto, om mulig, enda mer mandig enn tidligere. Karl derimot fikk fremhevet sine fyldige bryster, fromme hofter og smale midje, og fremsto, om mulig, enda mer feminin enn noen sinne.

"Sart hud trenger krem", brøler mandige Lasse.

Mens hingstene loffet gatelangs kommer Lasse med den alt for velkjente frasen: "Karl, jeg må drite". "Kan det vente?", svarte Karl oppgitt. "Nei!" "Kan du ikkje bare bæsje i trusa som du pleier?" "Slutt!" hulket Lasse og småløp inn i et smug.

Da karene stod på perrongen i Delhi var nasjonaldagsfeiringen over, naturlig nok ettersom datoen da hadde tikket over til 18. mai. De følte de gikk gjennom 50 taxisjåfører før de fant en rickshaw-mann som var villig til å akseptere deres bud. De kjørte lenge rundt på leting etter gjestehuset, men allikevel krevde ikke sjåføren ekstra betalt. Dette var mentalitet som rogalendingene visste å sette pris på, og forlot ham med saftig tips. Karl og Lasse sjekket inn på det shabby gjestehuset, før de fortsatte dagens mange gjøremål. De kjempet seg gjennom de tout-fylte gatene i Connaught place. Det er neppe en overdrivelse å si at de måtte riste av seg en selger eller tout for hver 15. meter. Etter en svipptur innom reisebyrået bar ferden mot den Kongelige Norske Ambassade, der de akkurat var ferdige med oppryddningen etter gårsdagens kalas. Her kunne Lasse plukke opp bankkortet sitt sendt av hans kjære mor, og endelig kunne han slutte å leve som en pengeparasitt på Karls blodfattige rygg.

Da karene hadde levd et liv separert fra stolt vestlig kultur i lengre tid, bestemte de seg for en finere middag på McDonalds. De lette febrilsk etter BigMac'er, men fant bare 1000 forskjellige kyllingburgere. Skamfulle over hva CrapDonalds var redusert til i India, fortærte de hver sin Maharaja-burger og fortsatte jakten på vestlige impulser. De fant frem til den dyreste kinoen i hele New Delhi, bestilte Fast-5 premium-billetter og satt som konge og dronning og lo hjertelig av hver en badass replikk som Dwayne Johnson fremførte med testosteronsiklende maskulinitet. Inderne derimot fant humoren beregnet på de minste ravende festlig, der de klappet og hoiet på hver en uforutsigbar vending filmen hadde å by på. Fortsatt sultne på velstlig kultur gikk vestlendingene til Subway, hvor dagens sub var vegetar. Likevel ble Karl nektet vegetarsub, og tvunget til å spise kjøtt av det kyniske subway-personalet, siden vegetaringrediensene var spist helt opp.

Eksotisk kryddermarked kan by på eksotisk Færdigpoppede firstprice POPCORN

Neste morgen våknet Karl alene, og ensomheten biter ham hardt i rompa. Han ser ut av vinduet der Lasse har funnet seg en ny kjekk Karl å tilbringe tid sammen med. Karl var en sveitsisk backpacker som spilte i trekkspillband. Han tok med seg Karl og Lasse til spennende markeder med rare lukter, blendende farger og friske sanseinnpust. Karl viste dem det eneste reneste peneste stedet i India, nemlig Metroen. Her var det heller ikke lov å ta bilder fikk Karl streng beskjed om fra en dustete gammel mann. Metroen var som en ryddig oase i en rotete ørken. Her kunne man se indere stille seg opp på rekke(!) og trekke behersket ombord vognene. Under vognene lå også togskinner som ikke var dekket av menneskelig ekskrement.

Verdens beste brusmaskin! Byr bla på smak av krydderbrus, fruktølbrus, rosebrus, butterscotch-brus, vaniljeisbrus og Colabrus.

Karl var virkelig i humør til å bruke penger. Han iverksatte en vill shoppingspree i undergrunnsbasaren, der han kjøpte klær av alle slag (spesielt skjorter), sko krydder røkelse og myrra. Lasse slo også til og prutet et par ekte fake Ray-Ban fra 950 til 100 rupi. Karl kjøpte nada. Kara ende kvelden med et hyggelig slag kort, før de hoppet på toget til Kathgodam i Uttarakhand, der de delte vogn med en nederlender som reiste til indonesia uten fly og en tyskertøz som skulle til ashram og gjøre seg fet, men det er en annen historie.

Karl og Lasse spiller kort.

Hva har Karl og Lasse lært?

- De har en overraskende mengde venner i Delhis gater.

- De vil selge deg ørerens.

- Ray-bans slipper ikke gjennom UV-stråler.

- Smale stropper er mandig.

- Det finnes et rent sted i India.

- 17.mai stikker dypt på en god og vond måte i oss nordmenn.

- Sart hud trenger krem.

- Krydderbrus smaker grus.

- Det går an å savne norsk 35kr-kebab.

- Fornøyd?

Takk for konstruktiv lovprisning, Helenemor.