Spirals

Guess who's back? Back again?

Kara hadde returnert til Pokhara, og lagt fjellene bak seg. For å bevise at de ikke var så fattige som de tilsynelatende var, insisterte de på å betale middagen jentene inviterte dem ut på. Dette overbeviste jentene på ingen måte, og kun etter heftige protester gikk forslget igjennom hos jentene som fortsatt tror at guttene er fattiglapper. Det ble et tåretørt farvel, og Karl og Lasse fòr tilbake til die Haupstadt.

Bussturen tok evig lengre tid enn den burde. Lasse leste lenge i sin bok, og Karl gjorde sport i å observere folk i Death Note t-skjorter i den seigtflytende køen. Vel fremme lette de febrilsk etter en Cyber Café med strøm for å finne nr. til den ærverdige Reverend Brian, et nummer som de egentlig allerede hadde. Men de fant, ringte og møtte Pastoren som innlosjerte dem på et senter som hjalp trafikerte kvinner. Noe guttene godt kunne forstå siden de også slet med den nepalesiske trafikken og flåsete spøker. Oppriktig talt var senteret et veldig bra tiltak som ikke bare hjalp kvinner ut, men ga dem egne ben å stå på gjennom matopplæring, syklasser, engelsktimer etc. Her bodde Karl og Lasse de neste 10 dagene i en leilighet som var åpen for både prest, lekmann, colatyver og kakkerlakker. Dette var kjøkken for caféen, barnehage, vaskerom og toalett for noen som la igjen noen mektige flytere ved jevne mellomrom. Allerede den første dagen ble de (les Lasse) vekket tidlig av hamring på døren fra ivrige kvinner fra MoMo caféen. Den stadige trafikken gjorde at guttene aldri låste døren da de forlot hjemmet, men heller lot den bokstavlig talt stå åpen for enhver som hadde et spontant ønske om å utnytte leiligheten.

                          Lasse lærer nepalesiske kvinner om skam

Over de neste dagene hjalp de til med alt fra gateevangelisering til sortering av papirer, spiralpermer og mapper (etter utseende), flytting, engelsk- og PC-undervisning, gatebarnfotball og mer. I engelskundervisningen gjorde en noe liberal engelskuttale at gryte ble til fis (pot – fart) og skip til slurp (ship - sip). Fotball med gatebarn ble spilt på en heller ujevn bane med små mål. Barna var intense og når man endelig fikk ballen ble en omringet av over 9000 sparkende ben. Sparkene var verken harde eller målrettede, men det var nok til å miste både ball og forstand. Da kampen var avsluttet hadde fortsatt ingen stukket av med draktene, selv om noen prøvde. De ble så delt ut gode ord og varme måltid.

                                   Zerlingfotball, kekekekekekekekeke

                              Ingen av de flotte draktene forsvant

Hva har Karl og Lasse lært?
- Utenfor turistområdet blir man ikke overpriset
- Spiralmapper legges for seg selv